ἀνθρακευτός

ἀνθρακεύω

ἀνθρακηρός
ἀνθρακεύω [ᾰκ]
1 faire du charbon, être charbonnier, Th. H.P. 9, 3, 1 ||
2 brûler avec du charbon, faire griller, Ar. Lys. 340.
Étym. ἀνθρακεύς.