αἰνῶς
αἴξαἰνῶς, adv.
1 terriblement,
Il. 5, 352
||
2 p.
ext. grandement, extrêmement, Il.
3, 158, etc. ;
Od. 1, 208,
etc. ; Eschl.
Pers. 930 ;
Hdt. 4, 76 ;
avec un adj. αἰ.
κακός, Od. 17,
24, terriblement mauvais (vêtement) ; αἰ.
πικρός, Hdt. 4,
52, terriblement amer ||
Sup. -ότατον, v. αἰνός.