βαλανώδης

βαλανωτός

βαλαρός
βαλανωτός, ή, όν [ᾰᾰ]
1 assujetti à l’aide d’un pêne (verrou), Parmén. (Sext. M. 7, 111) ||
2 orné d’appendices en forme de glands (vase), Ath. 502b.
Étym. βαλανόω.