χωκορτή

χωλαίνω

χώλανσις
χωλαίνω (ao. pass. ἐχωλάνθην) :
1 tr. rendre boiteux, d’où au pass. devenir boiteux, boiter, Spt. 2 Reg. 4, 4 ||
2 intr. être boiteux, Plat. Leg. 795b, Hipp. mi. 374c ; Nonn. D. 9, 250, 11, etc.
Étym. χωλός.