διαπήγνυμι

διαπηδάω-ῶ

διαπήδησις
δια·πηδάω-ῶ :
1 franchir d’un bond, acc. Xén. Eq. 3, 7 ; Ar. Ach. 1178 ||
2 abs. se précipiter en bondissant, Xén. Cyr. 1, 4, 8 ||
3 pénétrer rapidement à travers, Hpc. 241, 44 (opt. 3 sg. -πηδῴη).