ἐπικροτέω-ῶ

ἐπίκροτος

ἐπίκρουμα
ἐπί·κροτος, ος, ον :
1 frappé avec bruit, fortement battu, en parl. du sol, Xén. Hipp. 3, 14 ; Arstt. H.A. 5, 32, 2 ||
2 fig. retentissant, bruyant, Philstr. 539.