εὐήδυντος

εὐήθεια

Εὐήθη
εὐήθεια, ας () honnête simplicité :
1 en b. part, candeur, honnêteté, bonhomie, Dém. 717, 2 ||
2 en mauv. part, niaiserie, sottise, Thc. 3, 45 ; Plat. Rsp. 348d.
Étym. εὐήθης.