ἐξαγριαίνω
ἐξαγριόω-ῶἐξ·αγριαίνω :
1 aigrir, exaspérer,
Plat. Lys.
206b ;
τινὰ πρός τινα, Plut. Dio. 7 ; τινὰ ἐπί τινι,
Jos. A.J.
17, 6, 5, une personne contre une
autre ; au pass. être exaspéré,
s’exaspérer, Plat. Rsp. 336d ||
2 intr. s’irriter, App.
Ill. 23.