κακοήθης

κακοηθίζομαι

κακοηθίη
κακοηθίζομαι []
1 intr. avoir un mauvais caractère, Arr. Epict. 3, 16, 4 ; 4, 6, 31 ||
2 tr. tourner en dérision, acc. Stob. Ecl. 2, 40.
Étym. κακοήθης.