κατάκολλος

κατακολουθέω-ῶ

κατακολουθητέον
κατ·ακολουθέω-ῶ [ᾰκ]
1 suivre de près, Lgs 3, 15 ; Spt. Jer. 17, 6 ; d’où s’attacher à, rechercher de préférence, dat. Pol. 6, 42, 2 ||
2 s’accorder avec, Pol. 2, 56, 2, etc. ; Plut. M. 1108f ||
3 se conformer à, obéir à, dat. Plut. M. 1060d ; Spt. 1 Macc. 6, 23.