Κυκλωπίς

κύκλωσις

κυκλωτέρως
κύκλωσις, εως ()
1 action d’entourer, d’envelopper, Xén. Hell. 4, 2, 20 ||
2 corps de troupes manœuvrant pour cerner, Thc. 4, 128.
Étym. κυκλόω.