μαλαϐάθρινος

μαλάϐαθρον

μάλαγμα
μαλάϐαθρον, ου (τὸ) [ᾰλᾰ] feuille d’une plante indienne employée comme piment, vraisembl. le bétel, Diosc. 1, 11 ; P. Eg. 4, 48 ; Geop. 6, 6, etc.