νεῦμα, ατος
(τὸ)
inclinaison,
d’où :
1 mouvement de tête, signe
de tête, Eschl. Suppl. 373 ; Thc. 1, 134 ; Xén. An. 5, 8, 20 ; Anth.
etc. ; ἀπὸ
νεύματος, Pol. 22, 21, 9, d’un signe de tête ||
2 région du ciel, climat,
DP. 517.
Étym.
νεύω, cf.
lat. nūmen.