παραϐοηθέω-ῶ
παραϐοήθημαπαρα·ϐοηθέω-ῶ :
1 porter secours,
abs. Ar.
Eq. 257 ;
Thc. 3, 22 ;
Xén. Hell.
1, 1, 6 ; τινι, Thc. 1, 47 ; Antiph.
(Com. fr. 3,
134) ; πρός τινα, Pol. 2, 54, 10, à qqn
||
2 porter secours à son
tour ou d’un autre côté, Plat. Rsp. 572e.