παρακαθίζω

παρακαθίημι

παρακαθιστάνω
παρα·καθίημι :
I tr.
1 laisser tomber de côté, acc. Eur. Hel. 1536 ; Arstt. H.A. 9, 30, etc. ||
2 p. ext. laisser tomber, acc. Plut. Nic. 9, M. 63e ||
II intr. se laisser tomber, succomber, Pol. 35, 1, 4.