πατρωός

πάτρως

πατταλίας
πάτρως, gén. ωος et ω, dat. ῳ, acc. ωα et ων ; plur. ωες, etc. sel. la 3e décl. () frère du père, oncle paternel, Pd. P. 6, 46 ; Hdt. 4, 76 ; 6, 103, etc.
Étym. πατήρ, cf. μήτρως.