ψαμαθηδόν

ψαμαθηΐς

ψαμαθίς
ψαμαθηΐς, ΐδος [ᾰᾰῐδ] adj. f. qui se trouve ou vit dans le sable, ép. d’une plante appelée σίδη (Nymphæa alba L.) Nic. Th. 887.
Étym. ψάμαθος.