θερινός

θερισμός

θεριστήρ
θερισμός, οῦ ()
1 moisson, Eup. 202 Kock ; 99, 11 Bekker, Anecdota græca, vol. 1 ; Pol. 5, 95, 5 ||
2 temps de la moisson, NT. Matth. 13, 30, etc. ||
3 champ de blé, Spt. Lev. 19, 9 ; 23, 22 ; 1 Reg. 6, 13 ; 8, 12 ; Jer. 5, 16 ; NT. Matth. 9, 37.
Étym. θερίζω.