διαρμένιος

διαρμόζω

διαρπαγή
δι·αρμόζω ou δι·αρμόττω (f. -αρμόσω) disposer en divers endroits, Eur. Or. 1450 ||
Moy. disposer, arranger, Pol. 8, 27, 5 ; fig. ordonner, régler (sa vie) Plut. M. 88a.