καταπειρητηρίη

καταπείρω

καταπελματόω-ῶ
κατα·πείρω (f. -περῶ, ao. 2 pass. κατεπάρην)
1 traverser, percer, Hld. 10, 32 ; Phalar. Ep. 13, p. 76 ||
2 fixer à travers, d’où au pass. se fixer à travers, P. Eg. 6, 31.