πτῶμα

πτωματίζω

πτωματικός
πτωματίζω [] faire tomber, Apoll. par. Hist. mir. 199, 4 ; Aqu. Ps. 139, 11 ; au pass. tomber du haut mal, être épileptique, P. Alex. Apot. 24, p. 56, l. 16 Boer.
Étym. πτῶμα.