θηλυγονία

θηλυγόνος

θηλυδρίας
θηλυ·γόνος, ος, ον [] qui procrée des êtres du sexe féminin, Hpc. 683 fin ; Arstt. G.A. 4, 2, 1 ; H.A. 7, 6, 2 ; en parl. d’animaux, ibid. ; subst. τὸ θηλυγόνον, Diosc. 3, 140, sorte de plante.
Étym. θ. γίγνομαι.