ἀσκαριδώδης

ἀσκαρίζω

ἀσκαρίς
ἀσκαρίζω (seul. prés. et impf.) [κᾰ] sauter, bondir, Crat. (Phot. vo ῥάζειν).
Étym. Étymol. incert. ; p.-ê. R. indo-europ. *sker-, sauter ; cf. σκαρίζω, σκαίρω.